Seksjonering
Å seksjonere en bygning innebærer å dele opp en bygning i flere enheter. Dette viser til en eksklusiv bruksrett til egen bruksenhet. Bruksenheten omfatter både hoveddelen og eventuelle tilleggsdeler. Fellesarealer skal benyttes av alle seksjonseierne i fellesskap. Hver seksjon blir tegnet opp og får sitt eget seksjonsnummer. Seksjonene består av en hoveddel og en eller flere tilleggsdeler. Tilleggsdeler kan for eksempel være garasjer eller boder.
Søknad om seksjonering må sendes kommunen, og skal inneholde følgende dokumentasjon:
- Søknadsskjema - seksjonering
- Situasjonsplan som viser eiendommens grenser og omrisset av bebyggelsen. Det skal være tydelig hva som er fellesareal og hvilke uteområder som eventuelt tilhører hver enkelt bruksenhet Lenke til kart
- Plantegninger som viser alle etasjer i bygningen, samt tydelige grenser for de ulike bruksenhetene. De skal også vise bruken av rommene og forslag til seksjonsnummer
- Dersom bruksenheten har utendørsområder, må det også følge med et skjema for søknad om oppmåling:
https://kartverket.no/eiendom/skjema/rekvisisjon-av-oppmalingsforretning - Vedtekter for sameiet
Her finner du veiledning til utfylling av søknadsskjema for:
Husk å legge ved skriftlig samtykke fra alle seksjonseiere
Når kommunen har fattet et vedtak om seksjonering, vil den bli sendt til tinglysing hos Kartverket etter 3 uker fra vedtaksdato. Årsaken til at kommunen venter i 3 uker med å sende vedtaket til tinglysing, er at det er en klagefrist på 3 uker over hvert enkelt seksjoneringsvedtak.
Reseksjonering
Reseksjonering viser til at en allerede seksjonert eiendom blir endret. Reseksjonering kan for eksempel gjelde sammenslåing eller oppdeling av eksisterende seksjoner som ikke berører fellesareal. Det kan også være aktuelt, dersom det er ønske om å legge deler av et fellesareal over til en seksjon.
Søknad om reseksjonering må sendes kommunen, og skal inneholde følgende dokumentasjon:
- Søknadsskjema - reseksjonering
- Situasjonsplan som viser eiendommens grenser og omrisset av bebyggelsen. Det skal være tydelig hva som er fellesareal og hvilke uteområder som eventuelt tilhører hver enkelt bruksenhet Lenke til kart
- Plantegninger som viser alle etasjer i bygningen, samt tydelige grenser for de ulike bruksenhetene. De skal også vise bruken av rommene og forslag til seksjonsnummer
- Dersom bruksenheten har utendørsområder, må det også følge med et skjema for søknad om oppmåling
- Vedtekter for sameiet
Her finner du veiledning til utfylling av søknadsskjema for:
Husk å legge ved skriftlig samtykke fra alle seksjonseiere
Når kommunen har fattet et vedtak om reseksjonering, vil den bli sendt til tinglysing hos Kartverket etter 3 uker fra vedtaksdato. Årsaken til at kommunen venter i 3 uker med å sende vedtaket til tinglysing, er at det er en klagefrist på 3 uker over hvert enkelt reseksjoneringsvedtak.
Særlig om midlertidige bruksretter
Lov om eierseksjoner gir tillatelse til å avtale midlertidige bruksretter uten krav til seksjonering. Dette innebærer at de arealene ikke blir varig knyttet til bruksenheten.
Etter lov om eierseksjoner § 3, kan det ikke uten seksjonering gyldig avtales at en sameier i bebygd eiendom med flere bruksenheter skal ha enerett til bruk for mer enn ti år til en bolig i eiendommen. Dette innebærer at bruksretter til en bolig, som gjelder for et tidsrom på under 10 år, kan gjøres uten seksjonering. Det er viktig å merke seg at en sameieandel ikke kan pantsettes i slike tilfeller.
I boligsameier kan det fastsettes i vedtektene at en eller flere seksjoner skal ha enerett til å bruke bestemte deler av fellesarealene i inntil 30 år (jf. eierseksjonsloven § 25). Det er et krav til to-tredjedels flertall på årsmøtet. Dermed er det mulig å etablere en eksklusiv bruksrett til uteareal. Dersom en etablert midlertidig enerett skal endres før det har gått 30 år, er det et krav om at vedtektene endres og et samtykke fra de seksjonseierne som direkte berøres av endringen» (jf. eierseksjonsloven § 25).
De samme regler gjelder for midlertidig bruksrett av fellesareal til næringsseksjoner. Det er derimot muligheter for at vedtektene kan fastsette at det til to eller flere næringsseksjoner skal knyttes slik enerett for mer enn tretti år, eller uten tidsbegrensning.