Hva skal du bygge, rive eller endre?

Å endre bruken av et rom fra en tillatt bruk til en annen kalles bruksendring. Dette kan kreve søknad og tillatelse. For boliger er det nødvendig å søke om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt. Du trenger ikke søke for å endre et rom fra for eksempel stue til kjøkken, da både stue og kjøkken er hoveddel. Det er også bruksendring hvis du ønsker å bruke hele eller deler av boligen til noe som ikke er bolig, for eksempel næringsvirksomhet.

Hva er hoveddel?

Hoveddel er de delene av boligen du bruker til å bo og oppholde deg i, samt ganger og trapper mellom hoveddeler. Eksempel på rom som er hoveddel er stue, kjøkken, soverom, bad, toalett, vaskerom, badstue, trimrom, kjølerom, vindfang, entré og ganger mellom disse rommene.

Hva er tilleggsdel?

Tilleggsdel er andre deler av boligen som ikke er egnet som oppholdsrom, som for eksempel bod, garasje, balkonger, "disponibelt" og oppbevaringsrom

Når må jeg søke om bruksendring?

Du må søke kommunen om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel, for eksempel om du vil gjøre om en bod til et soverom. Du kan enten søke selv, eller få ansvarlige foretak til å søke og bygge for deg. Hvis du søker selv er du selv ansvarlig for at alle byggeregler blir fulgt. Vær klar over at bruksendring kan utløse krav om en ekstra parkeringsplass.

Når kan jeg søke selv?

Du kan søke selv når bruken av rommet kan endres uten at du må gjøre større arbeider som å endre bærende konstruksjoner. Eksempel på større arbeider er å endre en bærevegg eller pigge opp bærende gulv.  Når du ikke kan søke selv må du bruke ansvarlige foretak som søker og bygger for deg.

Se informasjonsark her

Dette trenger du ikke å søke oss om:

• Fasadeendringer som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse.
• Utskifting av eksisterende vinduer og dører med samme type og størrelse er ikke søknadspliktig. Utskifting til annen størrelse eller plassering, eller innsetting av nye vinduer/kjellervinduer/takvinduer/dører kan være søknadspliktig. Send en epost til kommunen med bilde/tegning som viser hva du ønsker å gjøre, så får du vite om det er søknadspliktig eller ikke.
• Skifte av tak. Må ikke bryte med byggets utseende og karakter.

Viktige forutsetninger:
Dersom tiltaket innebærer at SEFRAK-registrert bygning endrer karakter eller bygget er regulert til spesialområde bevaring, er tiltaket søknadspliktig.
Bruksendring av rom er alltid søknadspliktig.

Se informasjonsark her

Du trenger ikke søke:
Når garasjen er en frittliggende bygning på bebygd eiendom og samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er inntil 50 m2.

Viktige forutsetninger:

• Tiltaket må ikke være i strid med gjeldende arealplan.
• Utnyttelsesgraden for tomten må ikke overskrides.
• Garasjen kan ikke inneholde rom for varig opphold.
• Den er i 1 etasje, og kan ikke være underbygget med kjeller.
• Avstand fra nabogrense må være minimum 1 meter.
• Avstand til en annen bygning på tomten må være minimum 1 meter.
• Maksimal mønehøyde er 4 meter og gesimshøyde 3 meter fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygget.
• Du må ikke plassere garasjen i strid med byggegrense mot veg eller bane. Ved plassering nærmere vei/bane enn byggegrensen tilsier må du søke om dispensasjon.
• Må ligge minst 4 meter fra kommunale ledninger i grunnen.

Husk å melde fra til kommunen når garasjen er ferdig. Meldingsskjema finner du her

Dette kan du søke selv:
Garasjen er frittliggende, og samlet bruksareal eller bebygd areal er inntil 70 m².

Viktige forutsetninger:

• Garasjen kan ikke inneholde rom for varig opphold.
• Den er i 1 etasje, og kan i tillegg være underbygget med kjeller.
• Hovedregelen er at garasje over 50 m2 BYA skal plasseres 4 meter fra nabogrensen.
• Kommunen kan godkjenne nærmere plassering enn 4 meter dersom det foreligger nabosamtykke for plasseringen, eller ved søknad om dispensasjon.

Dette må du søke med hjelp av fagfolk:

• Garasjer over 70m².
• Garasjer i mer enn én etasje.
• Hvis garasjen skal inneholde rom for beboelse.

Viktig å huske på:

• Husk at du kanskje må ha snuplass på egen eiendom.
• Du kan plassere en garasje med under 50 m² bruttoareal 2 m fra naboens bygning. Skal du plassere en garasje over 50 m² nærmere annen bygning enn 8 meter, i egen eller annen bruksenhet, må du brannsikre garasjen i henhold til teknisk forskrift

Se informasjonsark her

Du trenger ikke å søke:

Blir hele terrassen eller plattingen lavere enn 0,5 meter over bakken, kan du bygge uten å søke så lenge kommunens planer ikke setter begrensninger. Du kan plassere terrassen helt inntil nabogrensa. Rekkverk må ikke hindre frisikt for avkjørsler.

Husk å melde fra til kommunen når terrassen er ferdig. skjema finner du her.

Dette kan du søke selv:

Platting eller terrasse med høyde over 0,5 m. Samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) må være under 50 m². Avstandsregler gjelder og tiltaket kan ikke plasseres utenfor byggegrense.

Det oppfordres til alltid å informere naboer ved oppstart, selv om tiltaket er unntatt søknadsplikt.

Dette må du søke med hjelp av fagfolk:

Platting eller terrasse med høyde over 0,5 m og samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) over 50 m². Balkonger.

Se informasjonsark her

Er tiltaket søknadspliktig: Dette kan du bygge uten å søke - Direktoratet for   byggkvalitet (dibk.no)

Påbygg/underbygg

Påbygg er en ny bygningsdel som plasseres på en eksisterende konstruksjon. En ekstra etasje eller ark er et typisk påbygg. Tilbygg er en utvidelse av en bygnings grunnflate i én eller flere etasjer.

Dette må du søke med hjelp av fagfolk, dette gjelder alle påbygg/underbygging.

Tilbygg

Du trenger ikke å søke

Tilbygg på inntil 15m2, f.eks. åpent overbygget inngangsparti, pergola eller ved- og sykkelbod. 

Viktige forutsetninger:

• Utnyttelsesgraden for tomten ikke overskrides ved byggingen.
• Tilbygget ikke kommer i konflikt med plankart eller planbestemmelser.
• Tilbygg kan ikke inneholde rom for varig opphold
• Avstand fra nabogrensen må være minimum 4 meter
• Tiltaket må ikke komme i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk som veglova og jernbanelovens bestemmelser

Husk å melde fra til kommunen når tilbygget er ferdig. Meldingsskjema finner du her

Dette kan du søke selv:

Et enkelt tilbygg hvor samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er under 50 m². Tilbygget kan i tillegg ha kjeller.

Viktige forutsetninger:

• Tilbygget kan ikke inneholde en egen selvstendig boenhet (leilighet).
• Dersom du tilhører et boligsameie eller et borettslag må styret godkjenne det du søker om.

Dette må du søke med hjelp av fagfolk

Tilbygg hvor samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m².

Se informasjonsark her

Basseng kan være et tiltak etter plan- og byningsloven (pbl) § 20-1 a eller j, avhengig av bassengets størrelse, plassering og hvor lenge det skal stå. Når du skal bygge et basseng er det tre ulike søknadskategorier som er aktuelle. Avhengig av bassengets utforming, plassering og hvor lenge det skal stå, kan det være at du:

1. Kan installere det uten å søke (altså ikke søknadspliktig).
2. Må søke, men kan som tiltakshaver (tiltakshaver = du som eier bassenget) selv være ansvarlig for søknaden og arbeidene.

Må søke og søknaden må innsendes av foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig søker. Prosjektering og utførelse må utføres av foretak som påtar seg ansvar som henholdsvis ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende. Eventuell kontroll må utføres av foretak som påtar seg ansvar for kontroll. Alle foretak som påtar seg ansvar må tilfredsstille krav til kvalitetssikring jf. SAK10 kapittel 10 og krav til utdanning og praksis jf. SAK10 kapittel 11. Kommunen kan, jf. pbl § 23-1, frita for krav om ansvarsrett der ansvarsrett anses å være unødvendig. Det vil si der risikoen er liten og konsekvensene i forhold til helse, miljø og sikkerhet er små.

Se informasjonsark her

Når du skal rive en bygning, en konstruksjon eller et anlegg, jf pbl § 20-1 e) er det tre ulike kategorier som er aktuelle. I utgangspunket er det slik at det du må søke om å bygge, det må du også søke om å få rive. Samme prinsipp gjelder for om du kan søke selv eller om du må få et kvalifisert foretak til å gjøre jobben. Avhengig av hva som skal rives, dets størrelse og hvor det er plassert, kan det være at du:

1. Kan rive uten å søke (altså ikke søknadspliktig).
2. Må søke, men kan som tiltakshaver (tiltakshaver = du som eier det som skal rives) selv være ansvarlig for søknaden og rivearbeidene.

Må søke og søknaden må innsendes av foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig søker. Prosjektering og utførelse må utføres av foretak som påtar seg ansvar som henholdsvis ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende. Eventuell kontroll må utføres av foretak som påtar seg ansvar for kontroll. Alle foretak som påtar seg ansvar må tilfredsstille krav til kvalitetssikring jf SAK10 kapittel 10 og krav til utdanning og praksis jf SAK10 kapittel 11. Kommunen kan, jf. pbl §23-1, frita for krav om ansvarsrett der ansvarsrett anses å være unødvendig. Det vil si der risikoen er liten og konsekvensene i forhold til helse, miljø og sikkerhet er små.

Se informasjonsark her

Når du skal gjøre arbeider i forbindelse med piper og ildsteder er det to ulike kategorier som er aktuelle. Det kan være at du;

1. Kan gjøre arbeidene uten å søke (altså ikke søknadspliktig).
2. Må søke og søknaden må innsendes av foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig søker, eventuelt av tiltakshaver med ansvarsrett som selvbygger etter byggesaksforskriften (SAK10) § 6-8. Prosjektering og utførelse må utføres av foretak som påtar seg ansvar som henholdsvis ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende, eventuelt selvbygger med ansvarsrett for dette. Eventuell kontroll må utføres av foretak som påtar seg ansvar for kontroll. Alle foretak som påtar seg ansvar må tilfredsstille krav til kvalitetssikring jf. SAK10 kapittel 10 og krav til utdanning og praksis jf. SAK10 kapittel 11.

Når kan du begynne arbeidet?

Om det du skal gjøre ikke er søknadspliktige, kan du begynne arbeidet med en gang du har avklart at vilkårene for unntak fra søknadsplikt er oppfylt.

Om det du skal gjøre er søknadspliktig kan du begynne arbeidet tre uker etter at søknaden er mottatt av kommunen hvis følgende vilkår er oppfylt etter plan- og bygningslovens § 21-7:

Se informasjonsark her

Begrepet ”driftsbygning” er i denne sammenheng å forstå som et bygg som er nødvendig for den ordinære landbruksdriften av en landbrukseiendom.

Se informasjonsark her

Solenergianlegg er et alternativ til energi levert fra det vanlige strømnettet. Det kan brukes for å dekke energibehovet for bygg helt eller delvis. Solenergi er en miljøvennlig fornybar energikilde. Solceller har lenge vært brukt der det ikke er mulig å koble seg til det ordinære strømnettet. Det blir stadig vanligere å bruke solenergianlegg også i mer urbane strøk, og da gjerne i kombinasjon med strøm fra strømnettet. Det finnes to typer solenergianlegg;

1. Solfangere; Disse gir varme ved at strålingsenergi fra solen varmer opp en væske eller en gass. Varmen kan brukes til oppvarming av rom, tappevann, i et vannbårent system i bygninger, eller i en industriell prosess.
2. Solceller; Disse gir elektrisitet. Solceller omdanner strålingsenergien fra solen direkte til elektrisk strøm. Strømmen kan brukes direkte i bygget eller sendes ut på strømnettet.

Solenergianlegg, som solcelle- og solfangeranlegg, er å anse som bygningsteknisk installasjon og er å regne som et tiltak etter pbl § 20-1 f). Plassering og utforming av solcelleanlegg på bygg kan påvirket byggets utseende, altså byggets estetikk og visuelle kvaliteter.

Se informasjopnsark om hvilke anlegg som er  unntatt søknadsplikt og hvilke du må søke om her