Det kan være vanskelig å snakke med ungdommene om ting som er utfordrende, enten det handler om rus, sosiale medier eller livet generelt. Hva skal til for å skape gode rammer for en vanskelig samtale?
– Jeg tror at de aller fleste foreldre er opptatt av å få vite hvordan ungdommene våre egentlig har det, sier Anita H. Holtan, som er helsesykepleier ved Ringerike videregående skole.
– Vi voksne ønsker gjerne å få vite mest mulig om hva ungdommen holder på med, hvem de er sammen med, og i alle fall vil vi vite det dersom de utsetter seg for farer eller har det vondt. Men utfordringen er jo å få ungdommene til å fortelle oss det, når det gjelder som mest.
I det siste har det vært søkelys på at ungdom Ringerike er bekymret for utviklingen av ungdomskulturen. Gjennom både foreldremøter på skoler, artikler og media har foreldre og voksne fått et verdifullt innblikk i hva som rører seg blant ungdom. Både på skolen og i fritiden, via sosiale medier og på fest.
– Dette er egentlig en gavepakke til oss voksne, sier Anita.
– Det gir oss muligheter til å ta opp de vanskelige temaene som vi kanskje egentlig lurer på og er bekymret for. Når vi hører frykten for å bli beskyldt for å tyste eller at det foregår grupperinger i ungdomsmiljøene der mange utestenges, må vi ta det på høyeste alvor. Vi må vite at dette angår våre barn og kanskje venner av barna våre. Vi må rett og slett bry oss og være nysgjerrige.
Så hvordan starte praten?
For mange foresatte er det vanskeligste å starte praten. Hvordan få ungdommen til å snakke med deg? Og hvordan legge opp til en samtale uten at den voksne virker formanende. Det er alt for lett å si «Nei, du må ikke bruke dop!» Eller «husk at du må inkludere Maja eller Olav i gjengen».
Så hvordan åpner man for den vanskelige samtalen?
Anita Holtan er klar:
– Det er lurt å ikke komme med en fasit, men i stedet undre deg sammen med ungdommen omkring et tema. Ta opp et spesielt tema, for eksempel: «Jeg leste om disse gruppene på Snapchat eller Jodel. Hva tenker du om det? Hvordan blir du berørt av dette?»
Eller «Jeg har skjønte nå at det er ganske vanlig at noen ungdommer bruker kokain og andre ting på fester. Hva tenker du om det?»
Vær undrende – ikke bastant
De som jobber med ungdom har stor tro på det å være undrende sammen, og at det vil få frem hva ungdommen tenker.
– Da kan vi få til en god samtale. Når noe virker truende for våre barns trygghet, setter det gjerne i sving sterke følelser hos oss voksne. Da er det lett å «miste hodet» og vi uttrykker oss gjerne med sterke ord og meninger. Når vi gjør det, virker det gjerne veldig lukkende for samtalen for ungdommens del. De forstår det fort som noe de ikke bør snakke ærlig om.
Konkrete tips
1. Legg til rette for samtalen
Sett av tid til samtalen. Spør ungdommen om det er greit at du tar opp temaet nå eller når det kunne passe for ungdommen. Tenk igjennom hvilke følelser du selv har rundt temaet, før det tas opp. Hvis du er bekymret, sint eller redd, kan det være lurt å vente til man selv har roet seg. Dette gjelder også ungdommen. Ved å vente til et avtalt tidspunkt, vil det være større sjans for refleksjon. En fin åpning til samtalen kan være «denne samtalen har jeg fordi jeg bryr meg om deg/er glad i deg».
2. Våg selv å være sårbar
I relasjonen til ditt barn vil det være viktig at du selv kan fortelle om opplevelser som har vært såre eller vanskelige for deg. Slik kan man være en god rollemodell på det å snakke om følelser, og det blir mer åpenhet om å snakke om det vanskelige.
3. Lytt og forsøk å forstå
Hør ut ungdommens perspektiv først. Når ungdommen føler seg hørt og anerkjent for sine følelser, er de mer mottakelige og det er større sjans for at de reflekterer over løsninger selv. Undersøk gjerne om du forstår det riktig ved å si: «Jeg hører du sier at ...» Og så: «Forstår jeg deg riktig da?». På den måten understreker du at det er viktig for deg å høre og forstå ungdommens tanker.
4. Still åpne spørsmål, istedenfor å stille ja/nei-spørsmål
Ved å stille åpne spørsmål vil det åpne for refleksjon hos ungdommen underveis i samtalen. Og sjansen er større for at man kan sammen komme frem til en forståelse eller løsning. Ordet «fortell» kan også være ganske magisk.
5. Vær alltid tilgjengelig
Si alltid til den unge at de skal ringe deg om det skjer noe vanskelig. Og at dette gjelder samme hva som skjer. Og dersom ungdommen din faktisk ringer når hun/han har tabbet seg ut ved å ha drukket for mye eller blitt dårlig, og ber om å bli hentet; vær raus. Vent med «alvorspraten» til dagen etter.
Målet er tillit
Noen ganger går ikke disse samtalene slik en håper, sier helsesykepleieren og minner om at øvelse gjør mester.
– Da kan man si unnskyld og prøve igjen. Og igjen. For det viktigste er at den voksne tar ansvaret for å få til «den gode samtalen». Og dette er noe en rett og slett må øve på.
Og husk: Målet er tillit. – Målet er at ungdommen alltid skal tørre og ringe hjem om noe vanskelig skjer der ute, at den voksne er den trygge å komme til.
