Nylig var ungdommer fra Ringerike, Hole og Jevnaker i politirådet for å fortelle distriktets ordførere, kommunedirektører og politi om utviklingen i ungdomsmiljøet.
Den bekymrer mange, inkludert ungdommen selv.
Bekymret ungdom
– Russetiden begynner så tidlig i dag. Og vi etterlyser egentlig foreldrene, sier ei ung jente.
Hun og et par ungdommer til er på kontoret til helsesykepleier Anita Håndstad Holtan ved Ringerike videregående skole.
– Planleggingen begynner allerede på ungdomsskolen. Vi hører om drikking i 9. trinn og i 10. trinn avtales det hvem som skal være på russebuss med hvem.
– Enkelte er jo i gang med dugnad allerede på ungdomsskolen, sier en av gutta.
Da de nylig var i politirådet fortalte ungdommene blant annet om en ungdomskultur med rus, press og ekskludering. En tendens de selv kaller skummel og fører til utrygghet der mange unge ikke våger å si ifra eller stå opp for seg selv.
Når ungdommene forsterker budskapet og belyser det så tydelig som de gjorde her – da er det grunn til å se på om vi jobber riktig. Vi må passe på at vi treffer med det vi gjør.
Ordfører Morten Lafton
Vi har valgt å la ungdommene være anonyme for at de skal slippe å bli utsatt for ekstra press fra medelever. Ringerike kommune kjenner identiteten til deres.
Dette er politirådet
Politirådet er et samarbeidsorgan mellom øverste ledelse i Ringerike, Hole og Jevnaker kommuner sammen med lokalt politi.
Rådet skal være et strategisk organ for blant annet kriminalitetsforebyggende arbeidet.
Relevant – ikke relevant
Ungdommene forteller om grupperinger der det ikke alltid er plass til andre. De får støtte av helsesykepleier som forteller om at russetiden er ekskluderende for mange.
– Kontrakten er at det er oss på bussen. Vi skal holde sammen og være en gjeng, og ettersom alt starter med en gang i 1. klasse, så pågår jo dette alle årene på videregående.
Og du blir fort satt i bås. Begrepene relevant, ikke relevant brukes av ungdommene.
– Enten er du relevant, altså at du betyr noe, eller så er du ikke relevant. Da betyr du ingenting. Dersom du er på buss, er du relevant. Er du med på en van eller er såkalt «vandrerruss», er du mindre relevant eller ikke relevant. Også mellom de ulike russegruppene pågår det konkurranse og rivalisering om hvem som rangeres som mest relevant. Da er den «mest relevante» gruppa A-buss, den nest mest relevante B-buss og så videre, forteller Anita.
Tøyer grenser
– «Er du rik nok? Pen nok? På denne bussen er vi pene, og det er egentlig ikke du», sier helsesykepleieren, som forteller om en situasjon der ei jente ble kastet ut av en russebuss.
– Det sier mye om hvilke verdier som er fremtredende i den gruppa. Jeg er helt overbevist om at ikke alle de 20 jentene på den bussen mener det, men det er ofte en sterk ledelse i gruppa og da er det vanskelig å si imot.
– Mange føler nok at de ikke er bra nok, sier ungdommene, som forteller om avstemminger som avgjør om du får være med på en buss eller ikke.
– Og det kan igjen føre til at flere tøyer grensene sine for å bli inkludert. Dersom du blir invitert med på nachspiel så er det ofte en forventning om at du må ta kokain, eller kjøpe med deg ett gram eller to for å ha med deg. Tror mange opplever at det er vanskelig å sette grenser, forteller de.
– Er du «relevant», så blir du kanskje litt blind for de og det rundt deg, tror Anita Håndstad Holtan.
– Du vil være med, og da gjør du mye som du kanskje ellers ikke ville gjort. Du er med i gjengen og det er førsteprioriteten din!
Snitching
– Utfordringen er når det å si ifra blir sett på som snitching, sier en av gutta.
Begrepet snitching oversettes som tysting. Betegnelsen kommer opprinnelig kommer fra USA og kriminelle miljøer.
– En tyster er jo noe negativt, fortsetter han.
– Jeg kunne ønske at vi kunne skille mellom det å si ifra og det å tyste. Det å si ifra, er ikke nødvendigvis noe negativt. Man kan ha gode intensjoner. Man sier kanskje ifra fordi man er bekymret for noen.
Et eksempel ungdommen trekker fram er bruk av rusmidler. I 2023 ble det kjent at det var nærmest normalt å bruke hasj til hverdags og kokain til fest blant unge i Ringerike.
– Men når det å si ifra eller være bekymret for noen, blir sammenlignet med å tyste blir en redd for å gjøre noe med det. Det er vanskelig å si fra dersom et medlem av russebussen tar kokain og du ser at personen har et avhengighetsproblem. En kan risikere å bli kastet ut av gruppa, bussen eller bli hengt ut på Jodel.
Jodel
Jodel er en anonym chatte-app, der du kan dele bilder og tekst. På Ringerike videregående skole er det en Jodel-gruppe med over 1400 brukere. Antallet medlemmer i gruppa økte etter at ungdomsskoleelever var innom på besøksdag etter jul.
– Det du er mest redd for er å bli hengt ut i en gruppe på Jodel eller Snapchat, sier en av ungdommene.
– Det kan skje fordi du har gjort noe dumt eller som straff for snitching.
Snap og Jodel blir som en gapestokk. Ungdommene forteller at i løpet av sekunder vet nærmest hele skolen om det du har gjort.
– Si at jeg har sagt til noen at jeg er bekymret for deg og ditt rusmisbruk. Da kan hun eller han legge ut initialene mine i en melding på Jodel der det står at jeg er en snitcher. Selv om ikke alle vet at det er meg, så går ryktene fort.
– Når noen blir kastet ut med initialene sine på Jodel så er det over 1400 medelever som leser det, diskuterer og snakker om deg. Kanskje legges det ut bilder av deg. Da blir det at man vegrer seg for å si ifra, fordi konsekvensene blir for harde, skyter en av jentene inn.
– Man skal jo leve videre på skolen.
Helsesykepleier Anita Håndstad Holtan følger med på chatten.
– Det er en del av jobben min, se hva som rører seg, sier hun og innrømmer at hun ikke får med seg alt da det groveste ofte blir fjernet ganske raskt.
Likevel er det elever som noen dager blir hjemme fra skolen eller går hjem når det stormer som verst. Elever har også sluttet på skolen.
– Det er ordentlig ugreit. Før var det ikke slik at alle visst alt. Nå vet nærmest hele skolen det med en gang noe skjer. Det får veldig konsekvenser for den det gjelder.
Ønsker foresatte på banen
Ungdommene etterlyser også foresatte, at de følger opp og stiller spørsmål.
– Hvem er det barna mine henger med? Hvor ble det av barndomsvennene? I tillegg bør man lære barna sine at en skal være et godt medmenneske. At du skal tenke på de rundt deg. Selv om du kanskje har et bra utgangspunkt og venner, så er det mange som ikke har det. Dersom du er med i en gruppe, er du kanskje den som burde ta litt tak.
En av jentene minner om at selv myndige18-åringer trenger oppfølging og støtte hjemmefra.
– Jeg er snart 18 år, men føler meg på ingen måte voksen. Vi trenger noen som passer på enten du havner i et miljø der du tar rus på lørdagskvelden eller om du er den som utestenger andre. Det er viktig å ha en å støtte seg på, en trygg og god voksen.
LES OGSÅ DENNE ARTIKKELEN: President Astrid forbereder 10. trinn på russetiden: – Viktig at alle nå får en felles innsikt og forståelse
Ordfører Morten Lafton: – Må passe på at vi treffer med det vi gjør
Jevnaker-ordfører Morten Lafton var én av dem som høre ungdommene beskrive egen ungdomskultur for politirådet.
Det gjorde inntrykk.
– Jeg blir jo veldig bekymret over det jeg hører, slår han fast.
Mye av det ungdommene snakket om har han hørt om før. Både som politimann med forebygging som område, og som ordfører med tett kontakt med de kommunale tjenestene.
– Når ungdommene forsterker budskapet og belyser det så tydelig som de gjorde her – da er det grunn til å se på om vi jobber riktig. Vi må passe på at vi treffer med det vi gjør.
Lafton påpeker at en del ting får større konsekvenser nå enn før fordi reaksjonsmønstrene i ungdomsmiljøene er blitt hardere, og forsterkes av sosiale medier.
– Jeg er overrasket over hvor mange som utnytter at de kan snake dritt om andre med mye større rekkevidde enn før. Hvorfor er det slik at noen få styrer mange til å gjøre noe de egentlig ikke ønsker? Det er merkelig, og det er skremmende.
– Må snakke sammen
Lafton merker seg at ungdommene etterlyser at foreldrene kommer på banen.
– Det må vi lytte til!
Han er opptatt av at man sammen nå må finne den beste og mest riktige måten å jobbe opp mot ungdomsmiljøene på. Foresatte må snakke med ungdommene, foresatte må snakke med hverandre – og ikke minst må ungdommen snakke med hverandre.
– Det er de selv som setter premissene. Derfor er det viktig at de snakker med hverandre om hvordan de vil ha det. Så må vi foresatte støtte, stå opp for og ved siden av dem. Vi må være til stede i deres tenkning og miljø – ikke i det vi selv vokste opp i. Når det har så mye fokus, men vi ikke lykkes må vi se på dette sammen med ungdommen. Vi må ha med dem fra starten.
Derfor er han glad det i april skal arrangeres en ungdomskonferanse med tema snitching i april. Denne er med og for ungdommer i regionen, samt ansatte fra kommunene.
Ordføreren er også tydelig på at hver kommune ikke «kan fikse alt» på egenhånd. Nabokommuner må samarbeide enda mer, og han etterlyser at sentrale politikere må ta tak i russetiden.
– Det har vært så mange utfordringer knyttet til den russekulturen som har fått lov til å etablere seg, at det MÅ en endring til.
