– Det var en kraftfull arena som fortalte virkeligheten usminka. Når ungdommene selv setter premissene, må vi lytte til dem, sier ordfører Morten Lafton om Ungdomskonferansen 2024 «Er du snitch er du ferdig».
Sammen med ansatte i kommunen og ungdommer fra Jevnaker fulgte han konferansen.
Den var både med og for ungdom – men ikke minst om ungdom og ungdomskulturen hvor snitching-begrepet henger løst og taushetskulturen brer om seg.
Konferansen var den første i sitt slag, og var en del av «Gi mening»-prosjektet Jevnaker, Ringerike og Hole har vært sammen om.
Dette er snitching
Begrepet oversettes som tysting. Betegnelsen kommer opprinnelig fra USA og kriminelle miljøer, men begrepet er nå normalisert i helt ordinære ungdomsmiljøer – og brukes helt ned i barneskolen.
Ungdom selv beskriver snitch slik:
Å tyste på noen
Å si fra til en voksen, når noen har gjort noe dårlig/ulovlig
En som sladrer til en voksen om en hendelse som kan gi den «kriminelle» konsekvenser
Oppfattes du som en snitcher, spres dette i sosiale medier – gjerne sammen med trusler.
 |
| Ungdom og voksne som jobber tett opp mot ungdom samlet seg til Ungdomskonferansen 2024. Foto: Jevnaker kommune |
Smarttelefonen
Ungdommene ba de voksne om å ikke sammenligne med fortiden, men smarttelefonen var et uunngåelig tema flere ganger. For det er der mye skjer.
– Smarttelefonen er som en jetmotor. Mobilen gjør at porno, vold, hatmeldinger og dopselgere er bare et tastetrykk unna, sa Rakel Rohde Næss og Lilian Martinez Romero fra Universitetet i Sør-Øst Norge.
De har forsket på snitching. Da har de blant annet spurt unge om de har fått meldinger som de synes er vanskelig å håndtere, og ikke har snakket med noen om.
Utdraget salen fikk se var sterk kost.
Kan ikke du bare dø? Ingen vil savne deg.
Regner med at du har kniv i kjøkkenskuffen, kutt deg over pulsen håndleddet/halsen så dør du innen 5 min. Hvis du har en trapp så kan du henge deg i et tau så går det fort. Bare noen råd 😉 Snakkes
Du er så dårlig venn. Du er hore, stygg og feit. Er ikke rart du nesten ikke har venner
Forskerne understreket at dette var fra helt ordinære ungdommer – og ikke fra et særlig belastet miljø.
– Si ifra!
En som har følt dette på kroppen er Romeo Serrano (16) fra Lillestrøm. Dette fortalte han om hos NRK Debatten i fjor høst, hvor han deltok sammen med Næss.
Hans hovedbudskap var tydelig:
Til ungdommen:
– Si ifra til en voksen du stoler på!
Til foresatte:
– La barna deres prøve seg frem først! Du skal lære dem å klare seg selv.
De lokale ungdommene bekreftet senere det forskerne innledningsvis avslørte: Når foresatte reagerer blir det gjerne for voldsomt og for mye.
Selv vil han ikke slutte å si ifra.
– Jeg ønsker endring. Er det noe du ikke er fornøyd med, må du si ifra. Hvis ikke, skjer det heller ingen endring.
Politikontakt Henrik Fagerås støttet dette:
– Vi kan ikke gjøre noe, eller hjelpe, hvis vi ikke vet. Vi har mange måter å følge opp på – og som regel fungerer det.
Fagerås påpekte at de som leder an gjerne er unge som selv er i sårbar situasjon og trenger å trykke andre ned for å føle seg tøffe.
Dette er også en viktig brikke i å forstå hvordan situasjoner kan oppstå. Én annen faktor er frykten for å ikke høre til noe sted. Derfor er det viktig å bygge kultur for fellesskap så tidlig som mulig – faktisk allerede i barnehagen.
Bakgrunn
Lokal ungdom fortalte nylig om en russetid som starter allerede i 10. klasse, om et ekskluderende miljø uten takhøyde for å si ifra og om heftig rusbruk.
Dette var tema i politirådet tidligere i år.
Ungdomskonferansen 2024 var planlagt uavhengig av at dette.
 |
| Politikontakt Henrik Fagerås fortalte hva politiet kan – og ikke kan – gjøre. Og aller viktigst: Uten å få informasjon kan de ikke gjøre noe som helst. Foto: Jevnaker kommune |
Dette sier de lokale ungdommene
Etter et gruppearbeid kom ungdommene tilbake med klare tanker om hva de forskjellige aktørene bør gjøre for å få en bedre situasjon. Veldig kort oppsummert:
- Respekt for hverandre
- Ungdom må snakke sammen, stå sammen og normalisere det å si ifra
- Foresatte må kunne mer for å forstå mer – må lytte til ungdommen, gi råd og ikke overdrive
- Tematikken bør inn i pensum og tas på alvor av skolene, som også bidra til å lage trygge skolemiljøer og ta opp problemene når de oppstår
- Politikerne må involvere og lytte til ungdommen
– Alle MÅ forstå dette
Det siste tok ordførerne til seg på strak arm.
Ordfører Morten Lafton er tydelig på at elevrådene, barn og unges kommunestyre og ungdomsrådet blir enda viktigere fremover.
– Det er viktig å få de unge inn i den offentlige debatten, og det forsterker viktigheten av at vi MÅ ha disse arenaene i fremtiden, sier Lafton.
Etter å ha fulgt konferansen, oppsummerer han:
– Det går jo opp for deg hvor utbredt og hverdagslig dette er. Alle MÅ forstå dette, som innbyggere i vårt nærmiljø. Og hvis ikke vi voksne tar oss sammen og er forbilder så kan vi ikke forvente bedre av de unge.
Ordførerne i Jevnaker, Ringerike og Hole var umiddelbart tydelige på at Ungdomskonferansen må bli et årlig arrangement.
– Binder oss sammen på tvers av generasjoner
Blant de mange fra Jevnaker i salen var Silje Lafton, som er virksomhetsleder for PPT og Utdanning i Jevnaker kommune.
Hun forteller at de lokale deltakerne – unge som voksne – var sterke bidragsytere til både innhold og form på konferansen, og både på scenen, som vertskap og som tilhørere.
– Konferanser som dette binder oss sammen på tvers av generasjoner og åpner opp for at det blir lettere så snakke om vanskelige temaer. Ungdommen ser de blir lyttet til og erfarer at de voksne ønsker å gjøre oppvekstmiljøet rundt dem trygt og godt i tråd med hva de har behov for og hva som er trender i samfunnet.
Mer om konferansen, ungdomsmiljøet og snitching
- Se konferansen i opptak hos Ringerikes Blad – der finner du også lederen med tittelen «Var dette årets viktigste konferanse?»
- Ordfører Morten Lafton etter å ha hørt bekymret ungdom om ungdomsmiljøet: – Vi må snakke sammen for å finne de beste løsningene
- President Astrid forbereder 10. trinn på russetiden: – Viktig at alle nå får en felles innsikt og forståelse
- Slik tar du den vanskelige samtalen med ungdom
- Se NRK Debatten om snitching
