Det afrikanske uttrykket om at «det trengs en landsby for å oppdra et barn» har flere ganger blitt brukt i forbindelse med satsingen Oppsiktsvekkende god oppvekstkonferanse i Jevnaker. 

– Det uttrykket er jo vakkert, men hva når landsbyen ikke fungerer? parerte Marco Elsafadi, og knyttet uttrykket til et annet, afrikansk uttrykk: 

– Hvis barnet ikke er omfavnet av landsbyen, vil det brenne ned landsbyen for å føle varmen.

Sagt på en annen måte: Alle barn trenger å føle seg sett og inkludert.

Den tidligere basketprofilen startet stiftelsen Unify i 2020, og jobber forebyggende og fremtidsrettet ved å tilby oppfølging av ungdomsgrupper for å skape trygge og meningsfulle møteplasser.

 

Bildet viser tre personer på en scene. De står spredt, på rekke. De to til høyre ser på han til venstre, som prater. Bak dem er et lerret som viser bilde av ungdommer.
Ordfører Morten Lafton, leder av ungdomsrådet Emilie Aldersjøen og kommunalsjef oppvekst og kultur Anette Juul Pedersen åpnet konferansen med en felles velkomsttale. Foto: Jevnaker kommune

Hva spør vi om?

Marco Elsafadi brukte sin egen familie som eksempler gjennom hele foredraget. Spesielt faren har betydd mye når han nå utfordrer voksne over hele landet på hvordan hverdagssamtalene med barna er. 

Etter en fotballkamp spurte faren typisk: «Hvordan spilte du de andre gode i dag?» Og da de kom hjem sto moren klar med spørsmålene: «Vant dere? Scora du?» To vidt forskjellige innfallsvinkler.

– Hva er det vi voksne spør barna om etter skoletid? Bare om fag? Eller spør vi også om hvordan friminuttene har vært? spurte Elsafadi, og understreket at det foreldre fokuserer på og barna eksponeres for – over tid – former barna.

Selv spør han sine barn: «Hva fint har du gjort for andre i dag? Hva fint har andre gjort for deg i dag?» 

 

– Voksne er ikke løsningen

Statistikken viser at 30 prosent av ungdommene våre gruer seg til å gå på skolen. 

Fire prosent har ingen å snakke med.

I praksis betyr det at i hver eneste klasse er det én elev som ikke har noen å snakke med. At disse finnes ved Jevnaker ungdomsskole også, bekreftet elevene da Elsafadi møtte dem tidligere på dagen. Foredraget var da et helt annet, men budskapet det samme: Relasjoner og inkludering er avgjørende viktig. 

– De voksne har ansvaret, men de voksne er ikke løsningen. Det er de unge som må ta vare på hverandre. Vi må sørge for at barna trener på å være snille med hverandre. Slik bygger vi landsbyen.

Og der foreldrene ikke klarer oppgaven alene, må vi andre ta et ekstra steg for de barna og inkluder dem i landsbyen, oppfordret Elsafadi.

 

Bildet viser en person som prater. Han gestikulerer med armene.
Marco Elsafadi. Foto: Jevnaker kommune

Ikke overreager!

Elsafadi snakket også mye om hvordan både vinne og ivareta tilliten hos de unge, og her er det ikke én fasit.

– Barn er forskjellige, og vi må møte dem som de er. Vi voksne må bli kjent med de barna vi skal veilede.

Tilliten må bygges i fredstid, understreket han, og voksne må gjøre seg fortjent til tilliten.

– Vi må vise at de kan stole på oss. Jeg spør alltid mine barn hvordan de forventer at jeg skal gripe inn hvis de forteller meg noe – og så kan vi diskutere oss frem til en løsning sammen. Ikke vær en løs kanon på dekk, oppfordret Elsafadi.

For nettopp det irriterer ungdommene, bekreftet førstelektor Rakel Rohde Næss og sosialrådgiver Lilian Martinez Romero. 

– Ungdommer er redde for at vi voksne overreagerer. Da mister de kontrollen over sitt problem. De ønsker å bli tatt på alvor, og at vi kan støtte dem. Det er viktig at vi voksne respekterer at det er ungdommens problem, sa Romero.

– Ifølge ungdommen trykker voksne på den store, røde knappen alt for fort, la Næss til.

Det skal understrekes at det her er snakk om situasjoner hvor det ikke er akutt fare for liv og helse.

 

Snitching

Næss og Romero har forsket på fenomenet snitching ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). 

Begrepet kommer fra kriminelle miljøer i Amerika, men har på mystisk vis kommet til ungdomsmiljøer i Norge. 

Langt ned i barneskolen snakkes det nå om snitching, som enkelt sagt handler om at den som «sladrer» blir utsatt for trusler. Det blir gjerne sett på som verre å fortelle noen om en ugjerning som har skjedd, enn å utføre selve ugjerningen.

 

Bildet viser en person på en scene, bakfra. Foran ham ser man en sal med masse mennesker, som lytter til ham.
Rundt 400 personer tok turen til Jevnakerhallen onsdag kveld. Foto: Jevnaker kommune

Taushet og overvåking

Selv om Marco Elsafadi i liten grad snakket direkte om snitching, er hans budskap og inspirasjon ekstra viktig i hvordan voksne skal forholde seg til en ungdomskultur hvor fenomenet snitching eksisterer. 

En logisk konsekvens av snitching-kulturen er nemlig taushetskulturen. Romero har vært sosialrådgiver ved en ungdomsskole i 20 år, og merker at hun nå får vite om ting mye senere enn før. 

Da kan det være ekstra fristende å benytte seg av alle digitale muligheter til å overvåke de unge.

– Ikke gjør det! De kommer til å gjøre feil. Dere skal ikke hindre dem i det. Men dere skal hjelpe dem når de har gjort feil.

 

Tvil og usikkerhet

Samarbeidet mellom Næss og Romero startet etter et prosjekt i hjembyen Horten, hvor ungdommers mørkeste meldinger ble løftet frem i lyset.

Et eksempel på hva som sjokkerte aller mest var denne: 

«Regner med at du har kniv i kjøkkenskuffen, kutt deg over pulsen håndleddet/halsen så dør du innen 5 min. Hvis du har en trapp så kan du henge deg i et tau så går det fort. Bare noen råd. [blunkefjes] Snakkes»Snakkes»

– Det er både fascinerende og skremmende, sa Næss om dobbeltkommunikasjonen i både denne og mange andre meldinger.

Bildet viser to personer på en scene. Bak dem ser man et bilde som viser sju meldinger med negativt og truende innhold.
Lilian Martinez Romero (til venstre) og Rakel Rohde Næss viste sjokkerende meldinger som helt vanlige ungdommer har sendt til hverandre. Foto: Jevnaker kommune

Den illustrerer også godt det mange ungdommer strever med: Å vite hvem som er venner og hvem som ikke er det. Slik skapes det både tvil og usikkerhet. 

Sosiale medier er en svært forsterkende faktor. Via telefonen når man ut til «alle» med få tastetrykk. Angrepene kan være anonyme og uten kontekst, og via for eksempel snapkart får ungdommen konstante påminnelser om man ikke er inkludert.

– Jeg blir helt mørkeredd av å se på telefonene deres. Vi sier ofte at de unge ikke tåler noen ting, men de tåler kjempemye – bare av feil ting, sa Romero.

 

– Ekte engasjement

Etter en dag i Jevnaker hadde Marco Elsafadi merket seg engasjementet fra ordfører Morten Lafton og kommunalsjef oppvekst og kultur, Anette Juul Pedersen. Begge var til stede under begge foredragene hans.

– Det er ikke vanlig, men det er et ekte engasjement fra ledelsen i kommunen. Ikke ta det for gitt, og husk å sette pris på det, sa han til de mange tilhørerne.

Konferansen varte i drøye tre timer, inkludert en pause med mulighet for å drikke kaffe og fortære kake solgt av JIF Turn. 

Bildet viser en mann med kassegitar på en scene. Han spiller.
Olav Risan avsluttet kvelden. Foto: Jevnaker kommune

Kvelden ble avsluttet med to låter av Olav Risan.

Dette var tredje gang Oppsiktsvekkende god oppvekstkonferanse ble arrangert. Konferansene er gratis, takket være støtte fra Sparebank1-stiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal.

Denne artikkelen gjengir bare utdrag av alt som ble formidlet.

Velkommen til neste års konferanse!