Til kommunestyremøtet 30. januar mottok ordfører spørsmål omkring saksbehandlingen i denne konkrete saken.
Det ble ikke tid til å besvare spørsmålene i møtet, men svaret er i etterkant sendt ut til representantene i kommunestyret.
Dette vil også være en del av protokollen.
Nederst på siden kan du lese spørsmålet og svarene i sin helhet.
Generelt om bruksendring
Kommunen er satt til å forvalte plan- og bygningsloven. Denne omfatter også bruksendring, som er kjernen i saken om «Stua».
Krav om bruksendring handler om at tjenester og virksomheter som er til for allmennheten skal ivareta forsvarlig drift og sikkerheten til sine kunder.
Endring av bruken av et bygg kan også påvirke naboer og omgivelser.
For å sikre at bygninger er forsvarlig med hensyn til den bruk man ønsker, samt at berørte får anledning til å uttale seg til endringen, er det krav til bruksendring.
Forhold som vurderes i en bruksendring kan være
- brannsikkerhet
- universell utforming
- ventilasjon
- uteområder
- nabovarsling og mulighet til å komme med merknader
Eldre bygg har gjerne utfordringer når det gjelder å tilfredsstille dagens byggetekniske regelverk. Eventuelle dispensasjoner fra tekniske krav ivaretas gjennom brukesendringsprosessen.
Du kan lese mer om hva en bruksendring er hos Direktoratet for byggkvalitet
Spørsmål fra representant Kjetil Bredesen (Ap)
Det er sendt ut brev til oss politikere om forhold angående tillatelse til servering i sidebygningen i Storgata 9 på Nesbakken som inneholder påstander Arbeiderpartiet gjerne vil be om at Ordfører svarer ut.
Påstand
1. «I vår sak er det fullt mulig og helt innenfor loven å bruke fortolkninger og skjønn.»
2. «Feilaktig bruk av lovverket: Vi mener at det heller ikke foreligger et lovpålagt krav om at søknad om bruksendring må sendes inn, da de endringene som er foretatt ikke faller innenfor rammene for hva som krever søknad.»
3. «Vi står «bom fast» i byråkratiet og det er helt umulig å få til en konstruktiv dialog, eller å få til en befaring som er helt avgjørende.»
Dette er alvorlige påstander om at Jevnaker kommune ikke driver korrekt saksbehandling og heller ikke utviser skjønn og vilje til dialog:
Kan Ordfører forsikre oss om at kommunen tolker lovverket rett her?
Er det mulig å bruke skjønn, og i så fall hvordan?
Har befaring og veiledning blitt gitt søkerne underveis, og vil det være nyttig med ytterligere befaringer?
Vi ser at det er vanskelig og kanskje umulig å få et bygg fra 1904 opp på TEK 17-standard, og samtidig ikke komme i konflikt med verneinteresser knyttet til det, men det er jo slik at det drives ny virksomhet i mange gamle bygg rundt i landet, kanskje spesielt servering: Hvordan løses lignende saker i andre kommuner?
Svar fra ordfører Morten Lafton
1. Spørsmål: Kan Ordfører forsikre oss om at kommunen tolker lovverket rett her?
Svar: Saken har av administrasjonen blitt vurdert flere ganger og man har hver gang kommet til samme konklusjon. Det har hele veien blitt veiledet på at tiltaket er søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven, samt hvorfor det er søknadspliktig.
Eier har stilt administrasjonen spørsmål ved riktigheten av at det stilles krav til bruksendring, og på bakgrunn av dette har administrasjonen vurdert saken på nytt. Spørsmålet om tolkning av regelverket i denne saken er også oversendt til Direktorat for byggkvalitet, for kvalitetssikring. Direktoratet for byggekvalitet uttaler seg ikke direkte til enkeltsaker, men tilbakemeldingen fra direktoratet støtter opp under kommunens vurdering i saken.
Kommunen mottok den 06.07.2022 søknad om bruksendring av bygningen til servering. Søknaden ble imidlertid trukket av eier 13.02.2023 ved at det ble bedt om at saken avsluttes.
Vanlig praksis i kommunen når det foreligger et forhold som ikke er i tråd med plan- og bygningsloven og der forholdet ikke blir rettet, er at forholdet/saken sendes over til Felleskontoret for byggoppfølging for Gran, Lunner, Nittedal og Jevnaker, for videre oppfølging. Saken ble derfor sendt over til felleskontoret, der felleskontoret på eget initiativ foretok en egen vurdering av saken, der byggoppfølgingskontoret kom til samme konklusjon vedrørende tolkning av regelverket som administrasjonen i Jevnaker tidligere hadde gjort.
På bakgrunn av dette har byggoppfølgingskontoret varslet dagmulkt dersom bruken av lokalet ikke opphører, eller det søkes og bruksendring blir innvilget.
2. Spørsmål: Er det mulig å bruke skjønn, og i så fall hvordan?
Svar: Vurdering av om tiltaket er søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven gjøres ut fra en konkret vurdering i det enkelte tiltak.
For at et tiltak skal være søknadspliktig skal det foreligge en vesentlig endring eller utvidelse av tidligere drift. Hva som ansees som vesentlig endring eller utvidelse av tidligere drift, er rettsanvendelsesskjønn, der kommunen har støttet seg til tolkning av forarbeider, lovkommentarer og liknende praksis i egen og andre kommuner.
Administrasjonen kan ut fra dette ikke se at man kan utvise et annet skjønn enn det som allerede er gjort i denne saken.
Noe av hensikten med søknad om bruksendring er at bygningsmyndigheten skal få anledning til å vurdere om de hensyn plan- og bygningsloven skal ivareta er oppfylt. Grunnen til dette er at ny bruk kan medføre nye krav til byggverket for eksempel knyttet til brannsikkerhet eller påvirkning på omgivelsene.
Forhold som for eksempel brannsikkerhet er et område der kommunen ikke har noe videre handlingsrom med hensyn til skjønnsutøvelse, det vil si brannprosjektering er en del av bruksendringen og må ivaretas av fagansvarlige for brann.
Dersom kommunen påtar seg å gå god for brannsikkerheten i for eksempel ett bygg, vil kommunen kunne bli erstatningsansvarlig dersom den veileder feil.
3. Spørsmål: Har befaring og veiledning blitt gitt søkerne underveis, og vil det være nyttig med ytterligere befaringer?
Svar: Saken startet med befaring av bygget 09.06.2022 etter at eier hadde rettet en henvendelse til kommunen.
Eier fikk under befaringen veiledning av byggesak og deretter har det vært både skriftlige og muntlige tilbakemeldinger, samt forklaringer med eier av bygget, samt tidligere ansvarlig søker for søknad om bruksendring.
Administrasjonen har hatt møte med eier av bygget juni 2024 med hensyn til å diskutere saken, der det i etterkant av møtet ble gitt tilbakemelding om at informasjon gitt i møte ikke endrer kommunens vurdering med hensyn til at tiltaket er søknadspliktig.
Eier har hatt anledning til å ta direkte kontakt med saksbehandler på e-post og per telefon fra saken kom inn til kommunen i 2022.
Administrasjon vurderer at det ikke er behov for ytterligere befaring siden det allerede er gjennomført befaring, og man har vurdert søknadsplikt flere ganger, og at en ny befaring ikke vil endre standpunkt om søknadsplikt.
4. Spørsmål: Vi ser at det er vanskelig og kanskje umulig å få et bygg fra 1904 opp på TEK 17-standard, og samtidig ikke komme i konflikt med verneinteresser knyttet til det, men det er jo slik at det drives ny virksomhet i mange gamle bygg rundt i landet, kanskje spesielt servering: Hvordan løses lignende saker i andre kommuner?
Svar: Det er riktig at det kan være vanskelig å få gamle bygg til å oppfylle krav satt i tekniske forskrifter, og at dette er tema i mange saker rundt omkring i kommunene.
Det er derfor åpnet opp i regelverket for at man kan søke om unntak fra tekniske krav ved bruksendring/og eller ombygging av eksisterende bygg. Det vil si at man kan da gjøre unntak fra kravene i teknisk forskrift. For bedre å sette prosjekterende og saksbehandlere i stand til å gjøre gode vurderinger med hensyn til eventuelle unntak er det utarbeidet egne veileder av blant andre Riksantikvaren, Norsk kommunalteknisk forening med flere som kan brukes som støtte ved prosjektering av bygg samt for kommunes vurdering av søknad om unntak fra de tekniske kravene.
Administrasjonen kan være behjelpelig med veiledning her.
Per nå foreligger det imidlertid ingen søknad om bruksendring eller tillatelse til endret bruk og det er det kommunen forholder seg til. Dersom eier ønsker å gjenoppta søknadsprosessen så imøteser administrasjonen en henvendelse fra eier/ansvarlig søker om dette.
